I soffa'n

En kvinne født 1971 står plutselig uten jobb, hva gjør hun? Søker ny jobb selvfølgelig! Det er jo bare en jobb sier folk, drit i dem, dette fixer du! Bare en jobb!!? Ja, bare en jobb, noe hun har brukt to tredjedeler av sitt våkne liv på, bare fylt inn i tiden sin. Tiden sin! Er ikke tiden livet? Er ikke det å bruke to tredjedeler av sin tid en ganske stor del av livet? Blir ikke en del av livet ditt jobben da? Blir ikke jobben selve livet? Hun bruker selvfølgelig den siste tredjedelen på ting hun er glad i, mennesker hun er glad i, hobbyer, gjøremål som gjør henne lykkelig, men det er fortsatt bare en tredjedel av sitt våkne liv! Selvfølgelig! Hun har bare mistet en tredjedel av livet, herregud, det er jo bare en jobb!!

Plutselig har noen bare tatt vekk to tredjedeler, den siste tredjedelen er smekkfull, men plutselig kan hun bruke alle tredjedelene på nøyaktig hva hun vil. Og fordi han som tok de to tredjedelene gjorde en feil, har hun fortsatt alle godene hun hadde når hun jobbet. Hun har full lønn, firmabil, telefon og en hel masse tid hun kan bruke på alle de tingene som gjør henne lykkelig! Det høres fantastisk ut, hun har ingen problemer med å kose seg, ikke gjøre noen ting, bare de flotte lykkelige tingene, de som gir livet mening! Helt fantastisk!! Hun har alle tredjedelene helt for seg selv, uten noen økonomiske bekymringer, hvertfall for noen måneder! Synd det er høst!

Hun sjekker jobb markeder jevnlig, hun tenker «hva vil jeg»? Hva vil jeg jobbe med, hvor vil jeg jobbe? Kanskje hun skal gjøre noe helt annet. Hun vet hva hun ikke vil. Hun vil ikke bli herset med, hun vil gjerne bestemme, hun vil gjerne ha tid til å gjøre de lykkelige tingene, hun vil ha tid til menneskene hun har samlet opp gjennom årene. Hun sender ut søknader. Hun får svar, positive, men flest negative. Det går bra. Hun trives i sin nye situasjon. Hun fyller de to tredjedelene.

Hun har tiden på sin side, hun er ikke stresset. Det er høst og hun fyller tiden med det som gjør henne best, hagearbeid, besøk hos venner og familie. Hun skjønner nesten ikke hvordan hun noen gang rakk å jobbe. Hun koser seg med hjemmehygge, god tv underholdning, puslespill, bøker, rydder i gamle ting som har ligget og ventet på henne i flere år. Hun tenker at snart skal hun pusse sølv, få det skinnende blankt til jul. Hun har god tid til førjulstiden. Dette er bra!

Så livet, alle tredjedelene i våken tilstand smiler til kvinne født i 1971. Hvertfall for en stund!

Hun spiller Lotto, tenker at vinner hun en grei slump skal hun ta en tur til Roma. Hun har jo tid! Trenger ikke ta ut ferie når hun har så god tid, og det vil jo ikke være noen som savner henne på noen jobb. Hun kan jo være borte noen måneder, tiden er fortsatt på hennes side. Kanskje familien ville savne henne. Nei, de er jo så å si aldri innom, og hun har mobiltelefon, så de ville heller ikke vite hvor hun er når hun tar telefonen. Må bare sette på spøkelses modus på Snap. Ja kanskje det. Nei, hun vet at hun alltid må skravle, hun må fortelle, dårlig til å holde på hemmeligheter, hvertfall sine egne.

Hun har hatt noen drømmer i livet. Skulle bli veterinær, flytte til Australia, ta med mammaen sin. Det gikk rett vest, hun nektet plent å forstå matematikk, sliter med matte fortsatt. Hun skulle bli bonde, ble det, men det var for mye jobb. Gadd ikke. Skulle bli begravelsesagent, drømmer fortsatt om det. Skulle bli selvstendig, det ble hun, det er hun. Men hun trenger folk rundt seg, familie som er glad i henne, kjæresten som forguder henne, venner som er der for henne. Venner som blir litt sinte fordi hun ikke ringte dem med en gang de to tredjedelene forsvant, venner om er bekymret og ikke tror henne når hun sier at alt er bra. At tiden er på hennes side, venner som rett og slett er der for henne!

Det er oktober, hun har alltid drømt om å skrive. Nå har hun tid. Hun lurer på om noen vil lese hva hun vil skrive. Hun vil blogge. Kvinne født i 1971 skal åpne en ny verden.

Hun har tid.

Dette er meg.

I Soffa’n til Sophie.