I Soffa’n til Sophie.
Kvinne født i 1971 bor I Soffa’n til Sophie. Hun tenker. Hun tenker på mye rart. Hun har opplevd mye. Rare ting. Morsomme ting. Stygge ting og pene ting. Sorg og glede. Hun har levd et liv og hun lever. Hun liker ikke uærlige mennesker, hun liker alt det gærne, hun er positiv og godt likt. Hun tar gjerne med Surstrømning for å spice et koldtbord. Hun ler av det meste selv om andre griner, hun prøver å se noe godt i alle. Hun har gått på sine smeller, fått noen dolker i ryggen. Hun er godtroende, altfor godtroende. Hun gråner i håret. Hun elsker store, prangende øredobber. Hun er altfor lite interessert i penger. Hun spiller Lotto, hver uke, alt hun får derfra er «Beklager, ingen gevinst». Har et latterlig lite spill regnskap. Hun er en drømmer. Hun elsker puslespill. Hun har gått på tre videregående skoler. Hun er Oslo jente, elsker Oslo. Hun hadde en hest. Hun hadde til sammen tre
pudler. Hun hadde mange katter. Hun hadde kinesiske dansemus. Hun hadde undulat. Hun savner hundene. Og en katt eller to. Hun har en ganske stor familie. Mange venner, få nære.
I Soffa’n til Sophie skinner solen. I dag. I morgen kan det regne. Det er godt med persienner, de kan lukkes. I tilfelle hun ikke vil se verden der ute. Det skjer. Med henne og alle andre. Kan bare stenge verden ute. Hun har persiennene på app, i tilfelle hun ikke gidder å flytte på seg.
I Soffa’n til Sophie sitter en kvinne, hun ville en gang bli forfatter. Hun innser at det å holde i den røde tråden gjennom en roman ikke er noe for henne. Hun tenker på «Jesus står i porten», boken til Ingvar Ambjørnsen. En novellesamling, det kunne hun klart. Marna Haugen er på TV. Hun blogger. Marna er fin. Glad. Blogger. Små anekdoter. Hun tenker. Klarer jeg å bli en Marna. Bare at det er henne selv. Bare kvinne født 1971 I Soffa’n til Sophie.